Så er sykkelveiene utrygge

Så er vi på sykkel! Hele familien på en gang. Endelig kom Christiania sykkelen som vi har drømt om siden vi viste vi skulle få barn. For en lykke at det også var årets flotteste sommerdag, slik at vi fikk trillet oss en skikkelig tur! Det er som om byen plutselig har åpner seg for oss igjen etter å ha føltes som lukket i 10,5 måned -nå er vi mobile! Endelig!


Mens vi gikk for en klassisk sort sykkel og “boks”, endte vi opp med rød kalesje. Vi vurderte alle mulige farvekombinasjoner, men den sorte boksen er lett å pimpe, og rød føltes bare riktig til Mie.


Og Mie – hun var storfornøyd! Hoppet rundt i den og “paratet” ivei da Toke kom med den fra butikken. Hjelm har hun også fått, og det samme har jeg. Det er jo ikke kult å være dø! Jeg husker enda egget som trafikklærer Stein Eriksen slengte i kateteret da vi var små. Jeg har syklet rundt i Køben uten hjelm, både edru, full og høygravid ( de to siste hver for seg altså) uten at noe har skjedd, men…. Det er plutselig noe helt annet nå som Mie er her. OG skal hun først ha hjem, er det for dumt at ikkee jeg skal ha. Kjøpte en som matcher snowboardet, så har den en funksjon hvis jeg plutselig skulle føle meg litt for nerd med den på her.


Toke skal selvfølgelig ikke ha hjem – det ville tatt seg ut!


Dåpsturen til “Big Red” som vi kaller henne ( Tokes lodd i livet er å bli omringet av redheads) gikk en tur innom en park i byen før vi syklet forbi Nyhavn og over den nye sykkelbroen til Christianshavn.


Inderhavnsbroen har i mange år vært et mareritt da ingeniørene ikke klare å møtes på midten ( bokstavelig talt). En uferdig skjev bro, hvor endene ikke kunne møtes, og ingen som ville ta på seg eller betale for feilen, for at den skulle bli ferdig. Latterlig. Men nå er den her, og Papirøen er så og si kommet til Indre by.


Vi parkerte Big Red ved foodtruck-mekka Papirøen for aftensmad.



Toke ville ha kjøtt, jeg ville ha fisk, så vi endte opp med en kombi, nemlig surf’n’turf-burger. Anbefales! Ligger helt innerst i lokalet på høyre side.


Hvor er Willy aka Mie&toke? Er i alle fall ingen tvil om at kombinasjonen sol og bro har ført folk med seg!

0 comment

Vesterbros lokale Mexico


Når savnet etter Mexico blir for stort ( med den dårlig sommeren som har vært, egentlig hver dag) er det heldigvis ikke langt til vårt lokale tacosted. På hjørnet i Kødbyen, mellom SuperBrugsen og PatéPaté ligger nemlig Hija De Sanches. Når solen endelig tittet frem denne uken, fikk vi også endelig testet stedet som kun har uteservering.


For det første smaker maistacoene som i Mexico, selv om de utseendemessig er hakket mer jålete. Betjeningen snakker ikke dansk, så her kan man godt få praktiseret/brifet med sin spansk – heldigvis snakker de også godt engelsk ( i alle fall gjorde den ene av de to som bar der det), så slike som meg også får litt mat. De har ikke cornoa, men flere andre typer Mexicansk øl ellers kan jo Micheladas virkelig bringe frem den Mexicanske smaken.  Var ikke min favoritt, men er jo gøy å smake.

Mie Marie koste seg med enchiladas og den fargerike plastduken som var perfekt å klappe på.

0 comment

Who let the dogs out


I dag har vi havnet her til frokost. Mie sovnet i vognen sin da vi gikk hjem fra trening, og det er digg å bare la henne sove ute når været er så fint. De to siste nettene har vi kuttet nattamming, hvilket har gått helt utrolig bra. Faktisk har hun begynt å sove mer og lengre, og i dag ble vi alt for sende til Mies vuggestue. Vi tok henne med på trening ( startet “nytt&bedre liv” denne uken), det var sovetid da vi var ferdige, så nå “må” vi spise ute – stakkars oss:) 


Jeg kan ikke huske sist jeg spise hønsesalat. Klassisk dansk. Det som ikke følels så veldig dansk er å sitte midt på Vesterbro iført treningstights. Nesten litt uhørt- derfor velger jeg å snakke ekstra norsk🙈

“Løkka-uniformen” er bare sååååå digg innimellom. 


Toke er igang med et veldig morsomt prosjekt for et hundefôr-firma. De har derfor efterlyst hunder og katter til opptak og det ramler inn mails. Virker som om det er mange dyreejere her i København som kjeder seg i sommer. I morgen skal jeg børste støv av gamle kunstner og prøve å lage et castingsystem for de. Gleder meg faktisk – kjenner jeg savner Excel og lister<3

0 comment

Hallo verden


Hørt fra mann (30 1/2 år) i en sofakrok på Vesterbro:

– Jeg skal ringe Pappa og be han komme med noe godis, som han pleier når jeg er syk.

Om det var turen med speedbåt over Gardarsjøen, den friske italienske fjelluften, bilens airconditionanlegg da vi ble stående 2 timer i bilkø på vei gjennom Milano eller et host fra en av medpassasjerene på flyet, vites ikke  – men syke er vi blitt, hele gjengen.

Det startet med at jeg våknet mandag morgen med klassisk “noe ekkelt i halsen som er særlig fremtrædende når jeg hoster”, du vet, klumpen. Så utover dagen begynte det å renne, fra både min og Mies nese. Tirsdag ble tilbragt i seng med joggebukse. I går fikk hva enn det er, kloa i Toke også  – så nå ligger vi utslåtte hjemme, hele gjengen. Og ingen orker å gå på butikken. Vi har selvfølgelig bestemt oss for å leve litt sunt denne uken etter pasta/pizza/is-udskeielser i Italia ( samt en krympet dress for Tokes del), så bestillingen fra Nemlig, innholdet NULL form for alt man har lyst på som syk. Toke vil ha sjokoladekjeks, jeg vil ha pistasjeis. 

Mie er egentlig den som takler det hele best. Hun skakker litt på hodet, og ler når vi snyter oss. Heldigvis har hun halvveis lært å blåse ut gjennom nesen selv av alt papirkaoset fra oss som nå råder her hjemme. 

Hun har forresten begynt å si mamma – eller mam-mam-ma, så det er sååååå søtt! Og et kjempelyspunkt mellom host og snyt. 

0 comment

Audi+Fabio=forever



I går fikk endelig verdens vakreste lillesøster Audhild sin Fabio. Det har vært et eventyrbryllup uten like her i Italia, helt perfekt. Jeg gleder meg til å laste opp alle de fine bildene vi har tatt på turen. Men anbefaler alle som ikke har lagt sommerferie planer i år å sjekke ut Riva ved Gardarsøen. Vakrere blir det ikke❤️ 

0 comment

Si hej

img_3622.jpgSå ble ikke noen av mine siste poster skrevet på Barbados postet på bloggen, sånt skjer med dårlig internettforbindelse dessverre. Vel, vi er i alle fall hjemme igjen!. Jetlaget begynner å slippe taket, men å måtte gå med bobljakke klarer jeg ikke å venne meg til med det første. Håper på litt varmere vårvær de nærmeste dagene, i mellomtiden har vi heldigvis hundrevis med bilder av stand og solnedgang å varme oss på.

img_3519.jpg

I går kveld startet jeg på kurs i dansk og har fått min første hjemmelekse ( så merkerlig å være på skolebenken igjen). Oppgaven var å skrive en liten tekst på dansk hvor man beskriver en arbeidskultur eller en omgangsform man gjerne ønsker å endre på. Det ga meg inspirasjon også til å skrive et lite innlegg her om noe av det jeg liker beste med å være utenfor Skandinavia en stund, fordi det er ikke kun været som føles koldt når man kommer hjem igjen.

img_3593.jpg

 Da jeg trillet med barnevognen i vores gade på Barbados hilste alle på meg og sa “hej”, selv om jeg var totalt fremmed for dem. Til og med de på løbetur, som var både svette og andpustne gjorde seg det besværet med at sige “hej”  idet de løb forbi.  Hadde det samme blivet gjort rundt søene i København ville jeg nok blevet bange og sett mærkeligt på dem. Helt forvirret ville jeg ikke ant om jeg skulle sagt hej tilbage,om det var nogle jeg hadde glemt at jeg kendte, om det var noen bag meg de sa hej til eller pludselig fått en ekstrem trang til å gjemme meg bag mobilskjermen. Man siger jo ikke bare hej til nogle man ikke kjenner! Men hvorfor gjør vi ikke det?

img_3592.jpg

En gang arbejdet jeg på et sted hvor de hadde en “hej-politik”, hvor alle skulle si “hej” når man mødtes ved kaffemaskinen eller i korridoren. Det fungerte så godt! Det var et riktig hyggelig og varmt sted at arbejde. For idet man først var på “hej” med hinannen, så var det heller ikke så farligt at slå af en prat i kantinen og man blev bedre kendt med alle sine kolleger. Samtidig gjorde det at man også ble tvunget til at “se hinannen”, og som ny på en arbejdsplads er jo det svært viktig at føle seg set for at blive inkluderet. Således er det jo også i samfundet forøvrigt. Som ny eller på besøg i et land er det nemmere at blive inkluderet om man føler seg set af dem der bor der. Nettopp det at få et “hej” af de lokale,  gjorde at uansett hvor vi var på Barbados følte vi oss ekstremt velkomne. Hvis vi kjørte et sted i nærheten av populære turist severdigheter, stoppet de som bodde der ofte bilen vår for å foreklare veien eller peket oss i riktig retning. Første gang det skjedde var vi sikker på at de pekte oss ut av nabolaget, ikke ville ha oss der eller rett og slett var sinte – vi var i alle fall raske til å kjøre den veien han pekte – av frykt! Vi tenkte også at de kanskje skulle tigge og be os om penge. Slik er vi jo vant til at det er. Om noen peker på noe som helst vis til deg når du kjører bil i Norge eller Danmark har du gjort noe alvorlig feil, og ikke om du tør rulle ned ruten for å høre hva det er. Blir vi forsøgt stoppet på gaden er vi raske til å vifte de unna i frykt for tigging eller det som verre er, vi slenger på telefonrøret i det noen lurer på om de har ringt til riktig person. Det kan jo , gudforby, være en telefonselger og de fortjener ikke verken et hej eller et høflig afsalg gjr de vel? Jeg tror vi kunde nydt godt af en “hej-politik” i hele Skandinavien jeg. Det burde vært normal folkeskikk at sige “hej” ikke noget skummelt eller farligt. Bare si hej!

1 Comment

Surfen

   

Jeg vet dette høres helt latterlig perfekt ut, men i fare for å være det, så sier jeg det: man kan surfe med havskilpadder her. Hver dag. Jeg tror ikke det finnes noe annet sted på jorden man kan gjøre det. Det er som å være i Super Mario 64, i vannverden. Jeg fikk opplevd det for første gang i dag da Toke tok meg med i bølgene. Magisk! Nå ser jeg havskilpadder og bølger hvis jeg lukker øynene🙏❤️🐢
  

For Toke består mye av tiden i å tenke på bølger, se på “bølgeværvarsel” og planlegge hvor og hvordan han kan surfe mest. Jeg jobber med å ikke gi han dårlig samvittiget og finne på ting å gjøre på en øde strand med Mie…:)

  

På torsdag var det meldt virkelig bra bølger, og vi dedikerte derfor dagen til surf. Heldigvis er Bedste her og det er veldig mye lettere å være landkrabbe når de perfekte bølgene lokker i både 1 og 2 timer i slengen.
  

Først fikk Toke perfekte forhold på vestkysten med de største bølgene hittil. Været var ganske grått og det regnet litt innimellom, men det var likevel rundt 30 grader og bølgene perfekte.

  

Mie klarte seg så bra på stranden også, med Bedste, klappende og så søt i sin nye solhatt. 

 Stranden heter Batts Rock og her kunne vi også fint trille en tur med barnevognen da det gikk en liten gangvei  parallelt med stranden.   

Etter Batts Rock gikk turen til motsatt side av Barbados og stranden Bathseba. Her ligger det flere “breaks”  som det kalles, men den mest kjente er Soup Bowl – rangert som en av verdens beste å surfe når forholdene er optimale.   

Det blåste så mye da vi kom dit, at surfingen dessverre utgikk. Men det var svært fascinerende å se de store bølgene og hvordan naturen på stranden er forment etter å ha tatt imot det store Atlanterhavet i millioner av år.

 Vi fikk litt selfie-tid med familien og spiste lunsj, så helt bortkastet var turen ikke. Selv om jeg nok er sikker på at vi skal tilbake for å teste surfen en annen gang.

      

Foruten flott natur, fikk også Bedste tatt noen bilder av en lokal ku.❤️
 

Barbados er en stolt fiskerinasjon og jeg synes Toke fikk tatt et utrolig fint og beskrivende bilde av båt og forholdene som rår så langt ute til sjøs.  Mulig vi trykker det opp og henger det på veggen hjemme til og med.

 Vind har jeg lært ( takk Vera) kan flate ut “swell” eller bølger, så det ble med det ene surfestedet denne dagen. Heldigvis har vi over to uker igjen, så det skal nok bli nok bølger å ta for kjære Toke håper jeg.

0 comment

Hasting og boardwalk

  
Barbados er det nydeligste stedet jeg har sett. Vi har funnet oss en kjempefin leilighet på AirBnB, og den levde opp til forventningene og vel så det. Nå er Bedste endelig ankommet fra København og i dag har vi tatt henne  med og vist frem våre, hittil,favorittplasser på øyen. 
  
Hasting ligger rett sør for Bridgetown og hver onsdag og søndag har de er lite Farmers marked.  Det ligger i bakgården til The Artsplash centre med blant annet utstillinger fra lokale kunstnere og ikke minst masse ulike  glutenfrie bakevarer.   

Barbados har mange cruise gjester og vi har til gode å møte noen på vår egen alder her, men på “bondens marked”støtte vi på flere lokale hipstere. Sjekk ut @iamrahj på Istagram for Barbados’ kuleste skjegg!

The boardwalk er en gangvei de har laget forbi Accra Beach til Hasting. Den er perfekt for trilleturer og Mie har sovnet hver gang. Underlaget er perfekt ruglete , bølgebrus og bris har du en perfekt oppskrift på babysøvn.

 Resten av dagen tok vi på Rockly Beach som er stranden like nedenfor hotellet vi bodde de første fem dagene. Her leide vi solstoler og parasol til en formue, men det var deilig å hvile litt. Solen ble byttet ut med skyer og temperaturen sank, så der var bare deilig avslappenede på stranden i dag.  

Toke har lært meg å snorkle i bassenget ved huset vi bor i, med i dag fikk jeg min jomfrutur på korallrevet som ligger like utenfor stranden. Jeg fikk sett blå, gule og stripete fisker og en lang sølvfarget en som Toke sier var en baracuda. Det var en fantastisk opplevelse! Ikke mist deilig å få gjort noe sammen i havet, mens søte Bedste hygget med Mie på stranden. 

0 comment

1 2 3 9